Helgener‎ > ‎

Det store Olavsikon i Vår Frelser ortodokse kirke



Foredrag i Katolsk-Ortodoks forum om Sergey Poliakovs store Olavsikon i Vår Frelser Ortodokse kirke i Oslo

av f.Olav

Sergeys Poliakovs Olavsikon er et enestående arbeid innen Norsk ikonmalerkunst. Det er det fremste og mest omfattende arbeid innen Olavsikonografien som er laget noen gang innen Den ortodokse kirke. Arbeidet imponerer med sin størrelse (2x1,5m). Det er 16 store ikonbilder rundt en sentral fremstilling av Olav den hellige. Sergey Poliakov har maktet å lage en helt ny Olavsikonografi etter ortodokse forbilder og tradisjon.

Han har på selvstendig og personlig grunnlag plukket ut fremstillinger etter å ha studert kildene. Han har søkt å gi fremstillingene en tradisjonell ikon preg når det gjelder natur, hus og mennesker og hvordan personene fremstår og samhandler i de forskjellige ikonbildene.

Sergey er også banebrytende ved at han har fremstilt hendelser som ikke har vært fremstilt før. Han har tolket Olavshistorien i lys av hvordan tradisjonelle helgen-fremstillinger er på ortodokse ikoner. Samtidig som han har latt være å fremstille hendelser som er sentrale i vestlige fremstillinger. Dette kommer dels av, tror jeg, at fortellingene skjer etter Olavs død og dermed tilhører mer katolsk tid, altså etter det store skismaet mellom øst og vestkirken i 1054. Han har først og fremst, naturlig nok, ønsket å fremstille de som knytter hellige Olav til Den ortodokse kirken.

Olav d.h. vet vi hadde nære forbindelser østover som var vanlig i tidlig middelalder. Han hadde slekt i Russland og hadde kontakter i Konstantinopel. Dette preger også utvalget av scener som er fremstilt. Flere av undrene skjedde i Russland eller Gardarriket som det het i Norden.

Olav 2. Haraldsson 995-1030. Nøyaktig fødselsår og sted ikke kjent. Foreldre småkonge i vestfold Harald Grenske og Åsta Gudbrandsdatter. Vokste opp på Ringerike. Døpt Rouen ca. 1014. Gift ca 1019 med Astrid Olavsdatter (Olof Skötkonung). Død Stiklestad i et slag 29.juli 1030.



Det sentrale bildet

Hellige Olav står som den helliggjorte person hos Gud der han er sammen med Gudfødersken Maria og alle de hellige. Dette er mest vanlig å fremstille Olav sittende på sin tronstol og på den måten er Norges kronede og evige konge. Vi ser det i alle skulpturer av tronende Olav som har stått i nordiske kirker. Olav ble ikke kronet, så vidt vi vet, så kronen han bærer, er martyrkronen. Men like fullt uttrykker kronen også verdsligmakt på den måten at Norges konger låner Olavs krone. Det er den dagligdagse kongekronen med liljer som han avbildes med. Denne kronen skifter kongen til etter selve kroningsseremonien. Det var ellers vanlig i Europa at konger og keisere ble kronet i bysantinsk-inspirerte kroner slik som den tyske rikskronen. I områder hvor den katolske kirke var dominerende lånte man kronen fra Rom.

Olav er iført bysantinsk hoffdrakt fra Konstantinopel som ortodokse helgener ofte fremstilles med. I den eldste fremstillingen man kjenner til av hellige Olav, er han fremstilt i bysantinsk drakt. Det er fremstillingen på en søyle i Fødselskirken i Betlehem som trolig ble malt i 1160. Muligens ble det malt i forbindelse med innstiftelsen av erkebispesetet i 1152/53 og kroningen av barnekongen Magnus Erlingsson (1156-84) i 1163/64 som var barnebarn av Sigurd Jorsalafar. Moren Kristin og mannen Erling Skakke kan ha ønsket å få fremstilt hellige Olav i Betlehem. Dette var under den latinske okkupasjonen av det hellige land, men likevel ble hellige Olav fremstilt på tradisjonelt ortodokst vis. Slik sett kan vi kanskje si at fremstillingen på dette Ikonet er en økumenisk fremstilling.

Her bærer Olav et kirketårn fra Gotland som han kristnet og er skytshelgen for. Han er fremstilt med en lanse med en øks. Det er uvanlig og jeg har skjønt at Sergey skal forandre det til en langskaftet øks.

1: Olavs fødsel.

I det første bildet ser vi en kvinne ligge på en seng. En kvinne rekker henne en flaske eller kar, mens i fotenden ser vi en kvinne ved siden av et vannkar og et barn på fanget. Rundt ser vi tradisjonell ortodoks arkitektur og et klede over som viser at dette skjer innendørs. Det er en tradisjonell ortodoks fødselsscene som vi ser i ikoner av den hellige gudfødersken Maria og hennes mor, Anna.

Det er Olavs fødsel som her er fremstilt, muligens fremstilt her for første gang. Olavs fødsel omtales ikke i PO (Passio Olavi), men er omtalt i SOS (Snorres store Olavssaga) og i LO (Legendariske Olavssaga).

Sergey ønsket å ta med denne hendelsen fordi det er vanlig på ikoner av hellige og viser at Olav d.h. er et menneske, ikke en engel. Dette er naturlig da Olav liv er en Kristusetterligning, slik som Kirken har sett ham.

LO beretter at Åsta hadde en veldig vanskelig fødsel. Rane som var sammen med Åsta mens Harald Grenske kriget, så at folk sto sorgfulle og det er tydelig det sto om livet til den lille gutten. Da gikk Rane inn og spente bete om magen på Åsta så gutten kom raskt ut. Rane ville bære barnet ut, da det ikke var hans, men om natten så han et lys over huset. Da håpet han at barnet ville leve. Gutten ble oppfostret hos sin morfar Gudbrand og Rane ble hans fosterfar. Da Rane oppdaget den første tannen hans, gav han ham beltet og ringen da han hadde øst vann over gutten og kalt ham Olav.

«Så er det sagt at Åsta Gudbrandsdotter fødte et guttebarn om sommeren. Han ble kalt Olav da han fikk vann øst over seg.» SOS kp 2

Denne handlingen minner om dåp, men er en hedensk navngivingseremoni.

Med beretningen i SOS og LO kunne man tro at Olav får navn på dette bildet av kvinnen ved fotenden, men dette er en vanlig vasking av barn slik vi finner det på Ikoner.

2. Olavs dåp

I det andre bildet ser vi hellige Olav i et stort kar med en biskop på høyre side og en person i sivile klær på en andre siden samt Olav ble døpt i Rouen i Frankrike omkring 1014. Dåpen omtales i en samtidig fransk kilde. Og Erkebiskop Eystein skriver om det i PO (Eiliv Skards språkdrakt):

I England vert han hugvendt og røynde at Guds ord var sanning då tok han trui av heile sitt hjarta, og skunde seg avstad med gudgjeven hug til byen Ruda, og vilde vinna dåpsnåden. Og då han no var skirsla i det lækjande lauget, vart han brått som et anna menneske, og gravlagd med Kristus ved dåpen til dauden. Han gløymde det som fyrr var og ferdast i en ny livnad.

Theodricus Munk redegjør for en rekke teorier om hvor Olav skulle vært døpt i Historien om de gamle norske kongene fra 1200-tallet, men har mest tro på at han ble døpt i Rouen.

Olavs dåp er kun fremstilt i senmiddelalderske fremstillinger, da først og fremst på alterskapet i Stralsund fra 1400-tallet. Dette er en tradisjonell ortodoks dåpsfremstilling hvor den døpte står i døpefonten, et uttrykk for at det er hel neddykking. Det samme er også tilfelle i Stralsund-alterskapet.

Erkebiskop Robert som døpte er fremstilt i ortodoks biskopsskrud.

3. Seilas

I det tredje bildet ser vi Olav stående i en båt. Vi ser hvordan vinden fyller seglet og bølgene bryter rundt båten. I sjøen kan vi se små fisker. På land ser vi 3 personer foran arkitekturelementer.

Dette er en fremstilling av den såkalte Olavs seglas som er en ganske vanlig fremstilling i vestlig Olavsikonografi. Her har Sergey laget en ortodoks versjon.

I Olavs-matutin fra Leofricofficiet som er en av de eldste liturgiske Olavstekstene, står det: Ved hans ord stilner vinden og med sin tanke roer han dypene. En rekke av de liturgiske og andre skriftlige Olavs-kilder omtaler hvordan Olav stilner naturkreftene. Olav fremstår her som en Nordens versjon av hl. Nikolai. Åndelig tolket temmer Olav ondskapens sjøuhyre, Leviatan, og verner de døpte. Olav opptrer i seilasen også som en forbeder og seilasen får en betydning av frelses-seglas. Skipet kan da også tolkes som kirken.

Seilasen finnes i en rekke varianter, hvor han åpner berget, kappsegling med Erling Skjalgsson

4. Olav gir almisse til de fattige

Her sitter Olav til hest sammen med sine soldater. Foran ligger det en mann på kne. Olav rekker han en pose. Krigerne er mange med sverdene pekende opp, et tegne på at de ikke er stridende. Hestene er kun fire mens hestenes ben er enda færre.

Snorre sier Olav gir sølvpenger til en bonde som skal gi det videre til kirkene, til prestene for å holde sjelemesser for motstanderne som faller i kampen og til de fattige. Her fokuserer Sergey at Olav gir til en fattig.

Dette er også fremstilt på Olavsantemensalet i Nidarosdomen, men der er det ikke en fattig, men heller en bonde. Fremstillingen her minner ikonografisk om Olavsantemensalet bortsett fra at hesten er snudd. Olavsantemensale har som sitt ikonografiske forbilde en fremstilling på Karls-skrinet i Aachen fra 1215. Almisse er fremstilt på Olavsantemensalet for å vise hvor viktig gode gjerninger mot fattige og kirken er for frelsen. Det ville kanskje vært naturlig å ha denne fremstillingen nærmere Olavs død. Almisse er også en viktig dyd for en kristen konge og Olav fremstår som en rex justus, den rettferdige kongen.

Det er et viktig ideal for fyrsten å gi almisser til kirken og de fattige.

5 Kirkebygger

Olav står her i en kirke under bygging. Rundt står bygningsarbeidere med lodde-snor, bygnings-stener og andre redskaper. Olav holder også en bygningsstein i hånden.

Olav d.h. fremstår her som kirkebygger. Dette er ikke fremstilt andre steder. Ikonografisk står Olav på samme måte her som i bildet av seilasen og dette bildet danner en parallell. Men bildet viser med enda støtte tydelighet Olavs gjerning i Norge. Han etablerte en tydeligere kirkeorganisasjon med ny kristen lov for landet. Bygging av kirke er det tydeligste uttrykk for hva han gjorde.


6. Olav møter fyrst Jaroslav

Olav og En mann står sentralt i bildet foran arkitektur som viser at dette er inne. På venstre side er en liten gutt og en kriger på høyre side en bekronet kvinne.

Dette er Olavs møte med Fyrst Jarosalv av Russland, sin svoger som ble ærklært hellig han også. På høyre side er fyrstinne Ingegjerd, Olav skotkonungs datter som Olav har vært trolovet med og søster til sin ektefelle, Astrid. På venstre side står Olavs sønn, Magnus senere konge med navn «den gode».

Scenen er ikke fremstilt før. Det er forståelig at man tar denne scenen med i en russisk kontekst, Den åndelige tolkning er vanskeligere å se.

Ikonografisk er scenen som et møte mellom de gravide Maria og Elisabet. Jesu og Johannes mødre. Det er et møte mellom de to kristne fyrstene i Russland og Norge, kristendommen og kirkens beskytter i sine respektive land. Jaroslav peker for oss i Norge på den gjerning gjennom martyriet som Olav skulle gjennom.


7. Helbredelse av gutt med halsbyll

En gutt ligge på en seng med en kvinne sående bak og Olav ved siden. Han rekker hendene ut i en helbredelsesgest. Dette viser en viktig hendelse i Russland hvor Olav helbreder en gutt med halsbyll. Beretningen finnes i LO, og hos Snorre. Likevel er den kun fremstilt et sted i vest, Kristians 1. reisealter. Der står gutten oppreist og viser en tradisjonell helbredelsesikonografi som vi ser i vestlige fremstillinger. Her ligger altså gutten.

Det er dronning Ingegjerd som ber en enke og hennes syke sønn gå til hl. Olav for han er den beste legen her.

Heimskringla kp 189:
Det blir fortalt at det hendte i Gardarike den gang kong Olav var der, at sønnen til en fornem enke fikk halsbyll, og gutten ble så sjuk at han ikke kunne få ned noe mat, og det så ut til at han skulle dø. Mora til gutten gikk til dronning Ingegjerd og viste henne gutten, for hun kjente henne. Dronninga sa at hun visste ingen legedom for dette. ”Gå til kong Olav”, sa hun, ”han er den beste legen her, og be ham ta med hendene på det vonde stedet, og hils ham fra meg hvis han ikke vil ellers.” Hun gjorde som dronninga sa. Da hun kom til kongen, sa hun at sønnen hennes holdt på å dø av halsbyll, og ba han legge hendene på byllen. Kongen sa til henne at han var ingen lege, og ba henne gå dit hun kunne finne leger. Hun sa at dronninga hadde vist henne til ham ”og hun bad meg hilse og si at De skulle gi den legedom De kunne, og hun sa til meg at De var den beste legen her i byen.”

Da tok kongen og kjente om halsen på gutten og tuklet med byllen så lenge til gutten rørte på munnen, så tok kongen noe brød og brøt det og la det i kors på i handa. Deretter la han det i munnen på gutten, og han svelget det. Fra da av gikk all verken ut av halsen, og han var frisk på få dager.

Fortellingen kan tolkes som nattverd som er en helbredelseshandling.

Fortellingen forteller også hvordan kongen helbreder tuberkulose i halsen, Scrofulous, Kings evil, male le roi,

8: Helligdagsbruddet

Finnes i de fleste skriftlige kilder og er fremstilt en rekke ganger.

Passio Olavi beskriver underet slik:

No vil me fortelja det underet som er på alle munnar, og som hende fyrst av alle me fortel, enda me set det sist her. Medan heilagmannen endå levde her på jordi, hende det at den heilage kong Olav ein sundag sat og telgde på ein kvist han hadde funne, med ein kniv han heldt i handi, - han hugsa ikkje på at det var sundag. For i Noreg er dei sers vyrke med å halde helgedagane, og ingen vågar taka seg til noko arbeid då, anten stort eller smått. No lat ein som stod nær kongen, merke til det at han satt og spikka på sundagen; han våga sakte ikkje segja beint fram at det var sundag; berre minte honom med dei ordi: ”Det er måndag i morgon, herre konge”. Då rådde kongen med seg, og syrgde mykje yver at han hadde spikka fliser um sundagen; han samla alle spønene i handi si, og kveikte på. Då dei var upbrende, synte det underet som fordom bar til med dei tri mennene i Babylon. Elden hadde si naturlege kraft til å brenna up spønene; men han makta ikkje skada handi åt den skuldlause kongen.

Vært brukt av kirken som eksempel på skriftemål og viktigheten av å holde søndagen hellig og gå til kirke.

Snorre forteller at Olav gjennomgikk er åndelig ransakelse og gjennombrudd i Russland, som gjorde han i stand til å gå inn i martyriet. Skriftemålet er en slik renselse med etterfølgende nattverd. Disse to sakramentene er satt sammen i flere sen-middelalderske fremstillinger.

9. Olav forkynner for folk i Visby.

På siv vei til og trolig på vei tilbake fra Russland besøkte Olav Gotland. Ifølge Gutesagaen, kristnet han Gotlendingene. Han kom i land ved Åkergarn i 1028, nord øst og slo bøndene i et slag ved Lärbro kirke. Lärbro kirke har et åttekantet tårn med Olavskapell som kan være en etterligning av oktogonen i Nidarosdomen. Olav fikk døpt storbonden Ormika i Hejnum. Den dag i dag kan man se stedet og brønnen hvor Ormika ble døpt. Ormika bygde den første kirken på Åkergarn, som i dag heter St.Olofsholm. Det er rester av en kirke der og man har gravd ut ruiner de to siste årene som viser at det har stått en stor og flott kirke. Gjennom hele middelalderen dro folk på pilegrimsferd til denne kirken. Det var en stor Olavskirke i Visby også og det er Olavsaltre i mange av de 100 middelalderkirkene på øya. Olav skal også ha gitt Gotlendingene ny kristen lov og gutenes lov er preget av norsk lovgivning og språkdrakt.

10. Underet i Torgeirs åker

Omtalt i HK, SO, kun fremstilt på RA.

Åkerunderet er beskrevet i Snorres Heimskringla og i Store Olavssagaen. rett etter synet på fjellet. Kong Olavs menn rir ned åkeren til bonden Torgeir Flekk på vei nedover fjellet mot Stiklestad. Bonden reagerer på dette og kong Olav rir rundt åkeren og lover at den skal bli bra igjen.

Tolkninger: Lasarus oppvekkelse, gangedagar, inntog til kroningen. Beretningen er et forvarsel om Olavs død og er et forvarsel om at Olavd død ikke er endelig

11. Olavs drøm

Olav drømmer flere steder, i alle fall 4 steder, 1) ved Karlfloden på vei til Jerusalem da han ble bedt om å dra tilbake til Norge, 2)Under flukten i Gardarriket. Olav Tryggvasson står ved sengen og mante Olav til kamp for kongsmakten 3) Det såkalte synet på fjellet har vært tolket som en drøm. 4) Den fjerde drømmen skjer ved slaget ved Stiklestad. Han skjønner han skal dø og skuer paradiset. Omtales i HK, hos Adam av Bremen og en rekke Liturgiske tekster.

Kom min kjære. Tiden er inne for deg da du skal få ta imot de aller skjønneste frukter for ditt strev. (matutin)

Følger her ikonografisk Olavsantemensalet.

12: Slaget på Stiklestad

Viser her de 3 sår. Som er omtalt av Snorre.

Torstein knarresmed hugger øksen i venstre ben over kneet, Tore hund stikker spydet i magen under brynjen, Kalv hugger han i halsen.

Fremstilt mer enn 20 steder. Apokalyptiske trekk da Olavs menn slår en øks eller sverd i motstanderne. Kan også tolkes som en parallell til avhugging av Judas sitt øre. Spydet i magen parallell til spydet i Kristi side.

Liturgiske tekster understreker det å følge mesteren, ikke apokalyptisk.

Følget ikonografisk Olavsantemensalet

13: Olav transelasjon 14: Helligkåring

Translatio Olavi [Olai] eller Inventio Olavi er den hellige Olavs translasjons- eller skrinleggingsfest (inventio betyr gjenfinning). Den 3. august 1031 ble Olavs kiste gravd opp fra sandbanken ved Nidelva i Trondhjem (Nidaros) og åpnet. Biskop Grimkjell var til stede, og etter hans utsagn og med kong Sveins samtykke og hele folkets dom var det avgjort at kong Olav virkelig var hellig. Dermed hadde helligkåringen funnet sted etter datidens regler, og Kong Olav Haraldsson ble til Olav den Hellige. Liket ble skrinlagt og flyttet til høyalteret i Klemenskirken i Nidaros. (Katolsk.no)

Etter at Olav var gravlagt i sandmelen skjedde det uforklarlige jærtegn, folk ble helbredet. Det var klart for biskop Grimkjell at det var en hellig mann. Kongen ga tillatelse til at legemet ble gravd opp og ifølge Snorre ble han gravlagt utenfor Klemenskirken. Etter et år ble igjen kisten gravd opp og man så at hår og negler var grodd. Ansiktet var like rødt og friskt som før gravleggingen. Biskopen tok da en saks og klippet hår og skjegg.

Da sa biskop Grimkjell: Nå er kongens hår og skjegg så langt som da han døde, men det hadde vokst så mye som dere ser er skåret av her. Da svarte Alfiva: Om dette håret ikke brenner i ild, da skal jeg tro på at det er en helligdom, men vi har ofte sett håret helt og uskadd på fol som har ligget lengre i jorda enn denne mannen her. Da lot biskopen ha ild i et fyrfat og velsignet den og la røkelse på den. Så la han kong Olavs hår på ilden, og da røkelsen hadde brent opp, tok biskopen håret fra ilden og det var ikke svidd. Olav ble så erklært hellig.

Ikonografien etter Olavsantemensalet jfr begråtelsen.

15: Brann i Novgorod

Beretningen er beskrevet i PO

En dag ble det oppdaget brann i Holmgard (Novgorod). Det så ut som hele byen skulle legges øde. Folk gikk da til den latinske presten Stefanus som gjorde tjeneste i Olavskirken (Gutenes kirke). Han bar da et Olavsikon rundt i byen og brannen opphørte. Vitner om at det var malt Olavsikoner tidlig og at folk hadde et forhold til dem.

16: Olav viser seg for Væring-garden

Hendelsen er beskrevet i HK, ON, BN Geisli, SOS og LS

Snorre beretter at kong Kirjalax fór på hærferd til Blokumannaland (Valakia i Romania). Motstanden var stor og flere ganger måtte den greske hæren flykte. Da bestemte kongen seg for å sende væringegarden som bestod av mange menn fra Skandinavia. Kongen ba væringene be Olav d.h. om hjelp og væringene ga da et løfte om å bygge en kirke til Olavsære i Miklagard (Konstantinopel) siden de bare var halvfem hundre mann. St. Olav viser seg på sin hvite hest og kong Kirjalax utbryter: ”Hvem er den staselige mannen som rir på den hvite hesten foran flokken?” Væringegarden og grekerne vant slaget og tok den hedenske kongen til fange.150 Den mest kjente av alle bysantinske keisere i islandske annaler var Alexius 1. Comnenus. Det islandske navnet som ble brukt var Kirjalax. Men navnet brukes også om Alexius sønn Johannes 2.151 Det var han som var keiser i 1122 da dette slaget fant sted.

I Geisli er det Olavs sverd Neitir som er det sentrale. I andre kilder legges også vekt på at Olav rir til hest. Kan tolkes Apokalyptisk. Olav nedkjemper de ugudelige.
Comments