Helgener‎ > ‎

Hellige Olav - en ortodoks helgen

Hellige Olav
- en ortodoks helgen (ca. 990 - 1030)

images/helgner/Helige_Kong_Olav.gif

Hellige Olav - en ortodoks helgen
Av Sergey Polyakov

 

images/helgner/Norsk_ortodoks_kors.gif

HELLIGE KONG OLAV, BE TIL GUD FOR OSS

 

images/helgner/Norsk_Fresque.gif

Olavsantemensalet fra første halvdel av 1300 årene forteller de viktigste hendelsene rund hl.
Olavs martyrium

I Midten: Hl.Olav trer frem i himmelens kirkeportal. Fra nederst til venstre:
A)Mot stiklestad. Olav gir gave for at det skal leses messer for fienden. B) Drøm før slaget c)
Martyriet d)Skrinleggingen. I bilde C ser man kong Olavs sverd, Bæsing. Det kastet han fra
seg under slaget da han var såret i benet og vendte seg til Gud i bønn. Dette sverdet skal ha
blitt brakt til Konstantinopel av en svensk kriger og var der Olavskirkens fremste relikvie. Det
var undergjørende og vi finner fortellinger om det i samtidig litteratur. Det hjalp kong
Kirialax (keiser Alexis) under et slag. Skjold og sverd er de attributter som er fremstilt på det
eldste Olavsikon i Betlehem. De er således de eldste attributter som knyttes til hl Olav i tillegg
til kronen. Antemensalet må forsås som en Kristus-etterligning: palmesøndag, getsemane,
død, gravlegging og oppstandelse, bevitnet av de hellige evangelister.

HELLIGE OLAV – EN ORTODOKS HELGEN
Utenom Frelseren Jesus Kristus og den Hellige Gudfødersken, Maria, er det
ingen person som har hatt større betydning for Nord-Europa og Norden enn
Hellige Olav. Frem til den lutherske reformasjon på 1500 tallet var Hellige Olav
den samlende faktor og viktigste helgen for et område som omfattet Frankrike,
England, Nord-Tyskland og hele Norden.
Hl Olav var og er Norges evige konge og skytspatron for Åland og Gotland. Han
dannet grunnlaget for en valfart til Nidarosdomen i Trondheim, som Norden
verken før eller senere har opplevd maken til. Dette ga grunnlaget til en
kirkebygging og kunst som i dag tilhører de respektive lands kostbareste
skatter.
Hl Olav levde før skismaet mellom Øst og Vestkirken i 1054 og er så ledes en
helgen for den udelte kirke. Også i øst ble det bygget ortodokse Olavs-kirker i
middelalderen både i Russland og Bysants, og vi vet det ble malt ikoner i
ortodoks stil. Den nåværende økumeniske patriark Bartolomeus I, har innført
ham i Den Ortodokse kirkes helgenkalender. Igjen males det Olavs-ikoner og
ortodokse kristne ber om hans forbønn.

UTBREDELSE I MIDDELALDEREN
I Sverige vet man om 70-75 Olavskirker spredt over hele landet. I enkelte
områder var hver annen eller hver tredje kirke viet hl. Olav. Odenius register
regner med 450 avbildninger av ham i 304 kirker. Det finnes fortsatt Olavsbilder
i hver tredje middelalder-kirke. Statens historiske museum i Stockholm har den
største samling Olavsbilder i verden. Man ble av paven pålagt å betale
Olavsskatt, noe som erkebiskopen i Uppsala ikke bare var glad for. Han ønsket
at inntektene skulle gå til St. Erik og han bygde et stort Olavsalter i katedralen
for å dra pilegimene dit, uten å lykkes. Hl.Olav var svensk middelalders mest
folkekjære helgen. Og Olavs kulten holdt seg også lenger i Sverige, lenge etter
reformasjonen.

På Gotland er St. Olav skytshelgen fordi han etter tradisjonen førte
kristendommen dit. Gutesagaen fra ca.1220 forteller at Olav landet på Åkergarn,
nå St. Olavsholm, på vei til eller fra Russland. Han slo bondehæren i et slag ved
Lärbro. Der ble det bygget en særpreget kirke med åttekantet tårn hvor det har
vært et Olavskapell, det eneste i sitt slag på Gotland. Det er sannsynligvis
bygget under påvirkning fra Nidarosdomens oktogon. I portalen inn til
oktogonen er hl Olav fremstilt i relieff. Det ble også bygget en Olavskirke på
Olavsholm og en stor Olavskirke i Visby. Flesteparten av Gotlands nær 100
middelalderkirker har hatt Olavsalter. Det finnes også en rekke interessante
glassmalerier av hl. Olav. Gotland er spesielt interessant fordi øya hadde stor
kontakt østover. Det var gutene som sannsynligvis bygget den første

Olavskirken i Novgorod, hvor vi vet at det var Olavsikoner. På Gotland har det
virket en rekke kunstnere som arbeidet i russisk-bysantinsk stil. Det finnes ikon
kalkmalerier i flere kirker og det er kirker med ortodoks grunnplan.
Også på Åland var St. Olav skytshelgen. Åland var på den tiden Svensk
territorium. Vi vet om tre kirker viet ham. Over Åland gikk en av de viktigste
pilegrimsveiene fra Finland til Nidaros. Ålands segl hadde bilde av hl. Olav, og
der sto: ”Den hellige kong Olav og landet Ålands segl”. Det første frimerke
som kom ut på Åland hadde da også bilde av St. Olav.

Finland var et viktig område for Olavskulten. 20 kirker var viet ham og vi
kjenner til 60 Olavs-kunstverk av de 800 kunstverk man har bevart fra
middelalderen. Olav ble aktivt brukt i en katoliseringsprosess i grenseland mot
ortodokse land som i Øst Finland, hvor grenseborgen mot Russland het
Olavsborg.

I Danmark var det 31 Olavskirker, halvparten i dagens Sverige. Hl Olav var
skytshelgen for 60 Islandske kirker. Det var 20 Olavskirker på de britiske
øyer, 40 med dedikasjon til ham. 6 kirker bare i London. I Normandie fantes
Olavskirker. I Spania lot den norskfødte prinsesse, Kristina, bygge en
Olavskirke. Det finnes fremdeles messehakler med bilder av hl. Olav der.


Særlig i Hansabyene ble det bygget Olavskirker. Hansaforbundet gjorde hl
Olav til sin helgen sammen med Dominikanerordenen som lot bygge
Olavsklostre over hele Nord-Europa. Hansaforbundet og Dominikanerne
overtok Olav fra Gotlendingene, noe som de også gjorde med handelen. I sen
middelalderen strømmet det Olavsaltertavler fra Tyskland over hele
Skandinavia. Før det hadde kunsten i Finland vært påvirket fra Gotland, senere
ble kunsten mer tysk.


I Norge var det ca 50 kirker viet til hl. Olav og en mengde altere med bilder
rundt omkring., Men i Norden er det på Svensk område Olavstradisjonen ga seg
uttrykk i flest kirker og kunstverk.
Hellige Olav har betydning langt utover Norden og Vest Europa. Vi kan følge
hans spor østover inn i Russland, ned til Konstantinopel og Jerusalem. Det
finnes fortsatt spor etter Hellige Olav i kunsten og sagaene som viser at han var
en viktig helgen i områder som tradisjonelt er preget av den ortodokse
kristendom.

I fødselskirken i Betlehem finnes det et bilde av Hellige Olav i bysantinske klær
(se baksiden). I sagaene og krøniker kan vi lese at det fantes Olavskirker i
Novgorod og Konstantinopel.

 
images/helgner/Olavs_dromm.gif
Kristus viser seg for kong Olav i en drøm før slaget på Stiklestad. Olavsantemensalet

 KORT BIOGRAFI OVER HELLIGE OLAV

Den viktigste kilden til Olavs liv er Snorre Sturlassons Heimskringla eller
Norges kongesagaer og den legendariske Olavssaga. Olav Haraldson ble født i
begynnelsen av 990 årene og var sønn av Harald den grenske (fra Grenland).
Harald døde tidlig og moren Åsta giftet seg med Sigurd Syr (purke) på
Ringerike rett nord for Oslo hvor Olav vokste opp.

Olav kom tidlig på vikingferd som sønner av rikmenn gjorde. Han var rundt
omkring i hele Vest Europa; England ,Frankrike, Danmark, Østersjøen og
besøkte Gotland. Han ble trolig døpt i Rouen i Normandie som nordiske
vikinger hadde erobret. Norge var på den tiden dominert av danske kongen og
mens Kong Knud var på erobringsferd i England begynte Olav å erobre og
kristne Norge. Han ble tatt til konge i 1015, og ble hyllet rundt på de forskjellige
tingene. Men han ble aldri kronet. Det var ikke skikken I Norge. Kronen han er
fremstilt med i ikonografien er den himmelske krone. Denne kroningen ser vi
fremstilt på Christian I reisealter, foretatt av engler. Kong Olav regjerte i 10
fredelige år, men mektige jarler var i forbund med danske kongen var ute etter
ham og til slutt Olav måtte rømme landet. Han dro da til Fyrst Jaroslav og dronning

Ingegjerd i Russland; i Novgorod eller Kiev. Olav ble tatt vel i mot. I
Russland møtte Olav åndelige strømninger som betydde mye for ham.

På vei tilbake til Norge fikk han menn og utstyr av fyrst Jaroslav og han var
innom Gotland hvor han både kristnet øya og hyrte menn. Så gikk ferden over
til Sverige, før han dro opp mot Stiklestad. Innenfor dagens Sundsvall lå
Olavshavn og veien følger i hovedsak dagens jernbanetrasé mot Trondheim.


Olav den hellige ble drept ved slaget på Stiklestad i Verdalen i Nord-Trøndelag i
1030 i forsøket på å gjenerobre Norge og fullføre kristningen av landet som
flere konger før ham hadde startet, blant andre Olav Trygvasson.

Etter en tid ble det gjort jærtegn eller undere ved stedet hvor hl. Olav var
gravlagt. Han ble gravd opp og man oppdaget at kroppen var helt uskadd. Han
ble fraktet til Klementskirken som ligger der hvor dagens katedral i Trondheim
ligger. Biskop Grimekjell erklærte Olav som helgen og folk begynte å valfarte
til graven hans. Nordens største katedral ble byggetover skrinet hvor han lå.

Kong Olavs kristningsinnsats var av stor betydning for Norge. Kristningen
hadde allerede foregått en del år, men kong Olav ga kirken en mer fast
organisasjon. Han brakte med seg fra England flere biskoper og prester. Når
kristningen var gjennomført et sted, fikk området en prest som hadde ansvar for
opplæringen. Kong Olav innførte kristenretten som bygget på kristen moral og
erstattet hedenske lover.

HELLIGE OLAV I RUSSLAND
Snorre Sturlason forteller at Kong Olav Haraldson hadde vært konge i Norge i
15 år, da han tapte landet til danskekongen Knut og måtte rømme landet. Året
var 1028. Han rømte gjennom Sverige til Gardariket som var navnet på
Russland. Med seg hadde han sønnen Magnus og en del menn. Hustruen Astri
og datteren Ulvhild ble værende i Sverige. Kong Olavs kongedømme lå i ruiner.
I følge Frostatingsloven var han ikke lenger Norges konge. Det var en nedbrutt
mann som dro. Men i Russland ble han hjertelig tatt imot av sin svoger fyrst
Jaroslav og sin tidligere trolovede, dronning Ingegjerd.

Det var nære bånd mellom det norske, svenske og russiske fyrstehus i tidlig
middelalder. Fyrst Jaroslav og Kong Olavs hustruer var søstere. Olav hadde
vært trolovet med Ingegjerd, men faren den svenske kong Olov Skötkonung,
brøt trolovelsen og giftet datteren bort til fyrst Jaroslav. Dette tok Hellige Olav
meget tungt. Men forholdet mellom Olav og Ingegjerd holdt seg nært hele livet,
og Ingegjerd viste stor omsorg for hl Olav i den vanskelige tiden i Russland.
Ingegjerd fikk senere navnet Irina og ble ortodoks helgen; hellige Anna av
Novgorod.

 
images/helgner/reisealter.gif
Christian I reisealter fra 1300. Laget av hvalrosstann i bysantinsk stil.

Fra øverst til venstre: 1:Helligdagsundere i Russland, 2:Den himmelske kroning, 3:Olav frigir
dansk fange hos venderne, 4:Underet i Torgeirs åker 5:Helbredelse av enkens sønns halsonde
i Russland 6:Olav viser seg for væringer i den bysantinske keisers tjeneste 7: Olav leger en
engelsk prest. 8:Olav ser all verdens riker på vei mot martyriet 9: Martyriet på Stiklestad

Hvor oppholdt Hellige Olav seg i Russland? Sagaene sier lite. De fleste regner
med at det var i Novgorod, men mange tror det var i Kiev, som var hovedsete
for fyrstefamilien og det religiøse sentrum med Sofia katedralen og
Grotteklosteret. Den åndelige utvikling Olav gjennomgikk i Russland taler for at
det var i Kiev han oppholdt seg. Siden ferden tilbake fra Russland gikk innom
Gotland, er det mest naturlig at Olav kom fra Kiev og seilte fra Dnjepr ut
Dvina/Daugava ved Riga.

Snorre sier at Kong Olav alltid var en from mann som ba trofast til Gud alle sine
levedager. Men etter at hans makt minket, mens motstanderne ble sterkere, så la
han all hug på å tjene Gud. Da hadde han ikke noe annet å tenke på som kunne
ta ham bort. Kong Olav gikk mye og grunnet og tenkte på hva han nå skulle
gjøre. Han tenkte på å si fra seg kongenavnet og bli munk eller å dra på
pilegrimsferd til Jerusalem. Men Olav Trygvasson viste seg for Kong Olav i en
drøm. Han ba kong Olav dra tilbake til Norge og ta tilbake sitt eget rike. Og
kong Olav trodde dette var Guds styrelse.

Slik Snorre forteller det, er det tydelig at kong Olav gjennomgår en sterk åndelig
fornyelse og omvendelse i Russland. Snorre forteller om to undere som Kong
Olav gjorde i Gardariket. Dette er to hendelser som er veldig viktige for å forstå
hva som skjedde med kong Olav, åndelig sett, i Russland. Det var her han
forberedte seg til martyriet og her fikk sitt åndelige gjennombrudd og muligens
en kirkelig innvielse. Derfor kunne biskopen, ifølge Snorre, si til Olavs
følgesvenner på sin vei mot Stiklestad: ”se, der rir en hellig mann.”

HELLIGE OLAVS UNDERE I RUSSLAND
De to undere som Hellig Olav gjorde i Russland er omtalt i Snorre og fremstilt
på Christian I reisealter fra ca 1300. Reisealteret er et diptyk hvor scener fra
Hellig Olavs liv er fremstilt på den ene delen, den andre viser scener fra Marias
liv. Det ene underet er da kong Olav helbredet en Gutt med halsbyll og det andre
det såkalte helligdagsunderet.
Reisealteret er trolig det eneste stedet der scenen hvor Hellig Olav helbreder en
gutt med halsbyll, er fremstilt. I følge Snorre kom en enke til dronning Ingegjerd
med sin sønn som holdt på å dø av en vond halsbyll. Dronningen ber enken
oppsøke Kong Olav. ”Han er den beste legen her.”, sier hun. ”Be han ta hendene
sine på det vonde stedet”. Kong Olav klemte så på byllen. Deretter tok han noe
brød og brøt det og la det i kors i hånden. Deretter la han det i munnen på gutten

images/helgner/De_to_undere.gif
De to undere som Hellig Olav utførte i Russland fra Christian Is reisealter fra ca 1300 utført
i hvalrosstann. Til venstre: Hellig Olav helbreder en gutt med halsbyll. Til høyre: Det
såkalte helligdagsunderet

som svelget det. Fra da av gikk all verken ut av halsen, og han var frisk på få
dager. Hendelsen er en typisk Kristus-etterligning og ikonografisk ligner scenen
på reisealteret andre scener hvor Kristus gjør helbredelsesundre. Det som
imidlertid er spesielt her, er brødet som Kong Olav i følge Snorre legger i kors i
hånden. Det kan tenkes at fortellingen her viser til ortodoks nattverdpraksis.
Kong Olav tar et ortodoks nattverdbrød som er syret og preget med et kors og
legger det i munnen på gutten. I så fall opptrer Kong Olav her som prest. Kan
det tenkes at han er blitt innviet i de hellige mysterier med fullmakt til å forvalte
eller dele ut nattverdens sakrament? I følge Dionysios Areopagitens lære, var
evnen til å helbrede tegnet på at man var prest. Innvielsen til en lavere
prestegrad var en del av den ortodokse keiserlige kronings-sermoni. Keiseren
var også tillagt helbredende egenskaper. Denne seremoni fortsatte man også i
vestkirken etter bysantinsk forbilde. Muligens kan denne underberetningen
tolkes dit hen at kong Olav hadde fått en kirkelig fullmakt og åndelig utrustning
som Norges rettmessige konge og som en forberedelse til sitt martyrium.

images/helgner/Helligdagsunderet.gif
Helligdagsunderet fra Väskinde kirke, Gotland

Det andre underet fra Russland er også omtalt av Snorre. Det såkalte
helligdagsunderet. Denne scenen er bare fremstilt noen få steder. Foruten
Christian Is reisealter er det kun 4 steder til, alle rundt Østersjøen og to av dem
på Gotland, i Träkumla og Väskinde kirker fra 1400 tallet. I følge Snorre sitter
kong Olav i høysetet og spikker fliser av en trestikke på helligdagen. Da dette
blir påtalt, skammer han seg og brenner opp sponene i hånden, men uten å bli
brent. Snorre sier at folk i Norden holder helligdagsfreden veldig strengt. Noen
nærmere tydning av hendelsen gir Snorre ikke.

Denne beretning kan forstås slik at kong Olav angret sine synder og fikk
tilgivelse for sine synder i Russland. Han ble renset gjennom kirkens sakramente
og kunne gå ren mot martyriet. Skrifte og tilgivelse er en forutsetning for å
motta andre av kirkens sakramenter som nattverden, sykesalving og
håndspåleggelse ved prestevigsel og kongevigsel. Passio Olavi sammenligner
dette underet med underet med de tre mennene i ildovnen i profeten Daniel
kapittel 3. Mennene nektet å tilbe det hedenske gudebilde og ble kastet i ovnen,
men kunne gå uskadd ut fordi de tjente Den Høyeste Gud. Gjennom kirkens
sakramenter var kong Olav gjort udødelig. Han hadde gitt sitt liv til Gud og blitt
åndelig utrustet til kampen og martyriet som ventet ham. Kong Olav hadde
allerede fått udødelighetens preg.

Kiev var på denne tiden åndelig sett dominert av huleklosteret. Dionysios
Areopagitens lære preget sterkt klosteret og dens virksomhet. Denne lære har
Kong Olav møtt siden det var et nært forhold mellom kloster og kongehus.
Dionysios sier at menneskets mål er likhet med Gud. Denne veien til Gud

sammenlignes med en himmelstige fra jorden til himmelen hvor menneskene
skal gå. På veien frigjøres mennesket fra alt det materielle gjennom åndelige
øvinger. De som er helliggjort, trenger ikke lenger ikonene, for de har Guds
nærvær, helt og fullt. De som har fått gaven til å helbrede og de som er
presteviet, har nådd et høyere nivå på denne stigen.

images/helgner/Helligdagsunderet_Trakumla.gif
Helligdagsunderet fra Träkumla kirke, Gotland

Bildet er lekfolkets religion, mens mysteriet er presteskapets. Det er mulig at
helligdagsunderet kan forstås slik at kong Olav nå er innviet i de hellige
mysterier ved sin konge og prestevigsel. Han trenger ikke lenger ikonet fordi
han selv er blitt et ikon dvs oppnådd gudlikhet. Dermed brenner ikonets tre opp.
Fra nå er Kong Olav en hellig mann.

HELLIGE OLAV I NOVGOROD
Det fantes en Olavskirke i Novgorod eller Holmgard som vikingene kalte byen.
Den var en del av Olavsgård som var gutenes handelssted i Novgorod. Gutene
dominerte handelen helt ned til svartehavet, helt til Hansaforbundet ble etablert.
Passio Olavi nevner et under i Novgorod. Vi vet ikke tidspunktet, men
sannsynlig før 1300. Det var en brann i byen. Et Ikon av hl Olav ble hentet fra
Olavskirken og båret i prosesjon til brannen og den sluknet. Passio Olavi
forteller at det var en latinsk prest som het Stefanus i kirken. Det taler for at det
var gutenes kirke.

HELLIGE OLAV I KONSTANTINOPEL
Den tredje scenen i Christian I reisealter som må nevne,s er bildet der Hellige
Olav viser seg for væringegarden i Konstantinopel og Keiseren i et slag mot
hedninger som det ser ut at de vil tape. Dette var mens Harald Sigurdson, Olavs
halvbror, gjorde tjeneste der. Og hl Olav hjelper dem til seier. I takknemlighet
lover Keiseren å bygge en kirke viet Gudsmoderen og Hellige Olav. Denne

kirken var sannsynlig bygget etter Ortodoks tradisjon. Og det kan tenkes at det
var her man for første gang lot utforme ikoner av Hellige Olav i bysantinsk stil. I
denne kirken var det fremste relikvie hellige Olavs sverd, Bæsing, som ble
fraktet hit etter slaget ved Stiklestad. Ved enkelte anledninger brakte
væringegarden sverdet med seg til slagplassen

images/helgner/Hellig_Olav.gif
Hellig Olav viser seg for Væringegarden i
Konstantinopel. Christian Is reisealter ca 1300
Vi ser en væring bak hl Olav på hesten slå sverdet
(Hl Olavs sverd?) i fienden

HELLIGE OLAV I BETLEHEM
Høyt på en søyle i sydskipet i fødselskirken i Betlehem finner vi det eldste
bevarte bilde av hellige Olav. Det er ikke lett å få øye på siden det er svekket av
tidens tann. Men vi har en avmalning fra 1930 som gir et godt inntrykk (se
baksiden av denne brosjyren.) Bildet er malt ca 1160, altså ca 130 år etter Olavs
død. Det bemerkelsesverdige er at han er kledd i bysantinsk hoffdrakt, lik en
helgen i den ortodokse kirke. Over bildet står det: Sct. Olaus Rex Norwegie.
Ved hans side kneler en kvinne, trolig den som skjenket bildet. Hvordan kan
dette bildet ha havnet her og hvorfor i bysantinsk drakt? I forbindelse med
Nidaros erkebispesetes opprettelse i 1153 fikk fødselskirken en donasjon for å
male et bilde på en av søylene. I årene 1130-1169 var kirken gjenstand for en
stor utsmykning under ledelse av korsfarernes biskop Raol i Betlehem og den
bysantinske keiser Manuel Komnenos. Kvinnen har noen tolket som Sigurd
Jorsalfares datter Kristin, gift med Erling Skakke og mor til kong Magnus,
barnekongen, som var den første som ble kronet i Norge i 1163/64. Kristin
hadde gode kontakter med både Russland og Bysants fyrstehus. Kristins far,
Sigurd Jorsalfare, hadde gjort keiseren og kongen i Jerusalem store tjenester
med sin militærflåte under sitt felttog til Det hellige land. Flåten solgte han til
den bysantinske keiser før han dro hjem igjen. Det var en betydelig flåte på 60
skip.

Det er mulig at stilen på bildet reflekterer en Olavsikonografi som allerede
fantes i Olavskirken som ble bygget i Konstantinopel. Det var i alle fall
ikke så unaturlig at Olav ble malt i bysantinske klær i et bysantinsk område. Det
som er mer underlig er at det ikke ble laget flere bilder av denne typen i
Skandinavia. Malerstilen finnes imidlertid i annen kirkeutsmykning på Gotland
og rund Mälaren hvor kontakten østover var sterkest.

HELLIGE OLAVS ATTRIBUTTER I KUNSTEN
Hl Olav vanligste attributt er øksen, våpenet som han etter tradisjonen ble drept
med. Det fremstilles også i Olavskorset to ganger for å skape symmetri. Mange
symboler har skiftet gjennom tidene. De tidligste attributter har sannsynligvis
vært sverdet; Bæsing, skjoldet og kronen. I martyrscenen på Olavsantemensalet
ser vi sverdet og skjoldet. Disse to attributtene er også fremstilt på det eldste
kjente Olavs-ikon i Betlehem. Hl Olavs sverd var tidlig et viktig symbol på hl
Olavs makt med underfulle egenskaper også etter kong Olavs død.. Hl Olav
fremstilles som regel med krone. Dette er den himmelske krone. I tillegg til
kronen fremstilles septer og rikseple. Dette er de mest vanlige i vestlige
fremstillinger. Fra ca 1200 ser vi en skikkelse under hl Olavs føtter. Det er en
drage som kan ha hl Olavs hode. Senere forandres figuren til en kriger. Fra 1300
bærer han en begerformet gjenstand med lokk, noe som kan være en
nattverdskalk. Hl Olav finnes også fremstilt med bok og bispestav.

HELLIGE OLAVS RELIKVIER
Middelalderen hadde en rekke hl Olavs relikvier. Det fremste var hans legeme
som lå i skrinet på alteret i Nidarosdomen. Mesteparten ligger fortsatt begravet
under gulvet i Nidarosdomen eller muligens på kirkegården like utenfor
kirkeveggen. En del av hans ben er oppbevart i hl Olavs katolske katedral i Oslo.
Det engang så mektige hl Olavs sverd er borte. Likeledes hl Olavs krone som
ble overlevert til de norske konger som overtok Norge i lån fra helgenkongen.

images/helgner/Hl_Olavs_Ikon.gif
Hl Olavs ikon stopper brann i Novgorod. Sergej Poliakov. Utast til Olavs-ikon

NORGES KONTAKT ØSTOVER I TIDLIG MIDDELALDER
Fra gammelt av var det stor kontakt fra Norge østover gjennom Sverige. Veien
Hl. Olav dro til sin martyrdød på Stiklestad gikk fra Bottenviken langs datidens
hovedvei mot markeder i Norge og lenger vest som Island og de britiske øyer.
Man kan ferdes på vann stort sett hele veien. Her er fjellkjeden mellom Norge
og Sverige på det laveste punkt. Man kunne reise med båt sommertid og hest og
kjelke vintertid. For Nordmennene var dette gjennom flere århundrer veien til
markedene i Øst; Russland, det bysantinske riket og arabiske områder.

I Sverige på denne tiden var det god kontakt med Russland gjennom handel og
militær bistand. Vi vet det ble bygget ortodokse kirkebygg rund Mälaren, og
Svenske konger har tatt med seg ortodokse prester til landet. Handelsmenn på
Gotland drev utstrakt handel både i øst og vest. På Gotland finnes det rester av
ortodokse kirkebygg og flere kirker har ikonutsmykning i russisk-ortodoks stil.

I Norge hadde Fyrstehuset i tidlig middelalder god kontakt østover og det er
ikke utenkelig at det har vært ortodokse prester ved hoffet og at det ble bygget
kirker ortodoks stil. En rekke norske konger før og etter Olav den hellige hadde
et nært forhold til Russland og det bysantinske riket. En av de viktigste var Olav
Trygvasson som vokste opp i ved det russiske hoff i Kiev og ble primsignet i
Konstantinopel. Han døde i på slutten av 900-tallet. Da fyrst Vladimir innførte
kristendommen i Russland hentet han hjem en bysantinsk prinsesse og en rekke
ortodokse prester fra Konstantinopel. I dette følge skal Olav Trygvasson ha vært
med, siden han arbeidet i fyrst Vladimirs garde.

Olav den helliges halvbror, Harald Harråde, kjempet sammen med broren
under slaget på Stiklestad. Da var han 15 år gammel. Etter brorens død flyktet
Harald fra Norge og tjenestegjorde i Kiev og senere i den bysantinske
keisergarde i mange år, inntil han ble kalt hjem igjen for å bli konge i Norge ca.
1045. Han ble gift med datteren til fyrst Jaroslav og Ingegjerd, prinsesse Ellisiv
(Elisabeth). Som konge av Norge fikk han i ettertiden navnet Harråde. Som
Bysantinsk hærfører var han vant til et hardt styre. Da han ble konge nektet han
å underlegge seg den katolske kirke i Hamburg-Bremen og sa at det var han som
var kirkens erkebiskop. Dette var etter bysantinsk forbilde hvor den kristne
keiser var kirkens beskytter og garantist. Han ble anklaget for å innsette
biskoper som ikke var lovlig vigslet etter katolsk skikk. Muligens er det her
snakk om ortodokse biskoper.
Flere har slått til lyd for at Harald Harråde hadde med seg ortodokse prester da
han kom til Nidaros for å ta over tronen. I 1045 stevnet han opp fjorden mot
Oslo. Med seg hadde han sin hustru, prinsesse Ellisiv. Hun var ortodoks og med
i følge var det helt sikkert ortodokse hoffprester eller biskop. I Trøndelag er det
funnet rester av kirkebygg som kan ha vært ortodoks påvirket.
Hellige Olavs sønn, Magnus, var med sin far til Russland da han rømte Norge i
1028. Da hl.Olav dro til Stiklestad ble han værende igjen i Russland. Ellve år
gammel ble han hentet tilbake i 1035 for å bli konge, Magnus den gode, i Norge.
Sigurd Jorsalfare fikk navnet for sin pilegrimsreise til Det hellige land på
begynnelsen av 1100-tallet, og mange i hans følge tok arbeid i Væringgarden i
Konstantinopel (Miklagard).Han møtte patriarken av Jerusalem og mottok en bit
av det hellige kors. Av den bysantinske keiser i Konstantinopel mottok han en
vakker utsmykket evangeliebok. Gavene brakte han med seg hjem til Norge og
skjenket kirken. I dag er det ikke kjent hvor de er. Sigurd Jorsalfares datter,
Kristin og hennes mann Erling Skakke, besøkte det hellige land og Betlehem.

HELLIGE OLAV I NYERE ORTODOKS TRADISJON
Hellig Olav er først og fremst kjent som vestkirkens helgen. I Nord Europa
fantes det i middelalderen flere hundre kirker viet hellig Olav og det fantes
mange tusen Olavs statuer og billedlige fremstillinger. Men Hellig Olav levde
før det store skismaet i 1054 og er således også en ortodoks helgen. I forbindelse
med 1000 års jubileet for Norges kristning i 1995 søkte og oppnådde Hl. Nikolai
menighet anerkjennelse for venerasjon av hl Olav som ortodoks helgen. Hans
ikon finnes i dag både i Vår Frelsers og hellige Nikolai ortodokse kirker i Oslo.
Ikonmaler Ove Grant Svele i hl Nikolai menighet var blant de første i nyere tid
som malte Olavs-ikoner. Ikonmaler Sergej Poliakov i Den russiske ortodokse
menighet, har skapt en ny Olavs-ikonografi på bakgrunn av bysantinske
forbilder. Dette er et banebrytende arbeid uten sidestykke i norsk ikon-tradisjon.
Diakon Joachim Persoon i den koptiske kirke har malt Olavs-ikoner i koptisk
stil. I Moskva er det også laget Olavs-ikoner for den norske ambassaden.

I juni 2003 ble det innviet et ortodokst kapell viet hellig Olav i Folldal. Det er
opprinnelig et stabbur fra 1700-tallet som er bygget om til sitt nye bruk. Det
befinner seg på gården hvor munken, fader Jonas holder til. I Minneapolis i
USA finnes det en Hellig Olav ortodoks menighet med mange mennesker av
skandinavisk opphav. Olav forener på denne måten både øst og vestkirken og
fremstår i dag som hele den kristne kirkes Hellige Olav.

Hl Olavs dag, Olsok feires 29. juli (11. august).
Translasjonen (Vesle-Olsok) feires 3. august ( 16. august).

TROPAR TIL HL OLAV
Herre, din martyr Olav
har i sin lidelse mottatt
den uvisnelige krans
fra Deg Vår Gud
Ved Din kraft la han
ned voldsmennene
og knuste demonenes
maktløse frimodighet
Ved hans forbønner
frels våre sjeler
 
KONDAK TIL HL OLAV
Ved dine stråler, du lidelsesbærer Olav,
Har du vist deg som en lys stjerne,
Upåvirket av verden,
I det du forkynte solen Kristus
Du slukket alt selvbedrag,
Og for oss gir du lys
Når du uopphørlig ber for oss alle
 
images/helgner/Hl_Olavs_daap.gif
Hl Olavs dåp, Sergej Poliakov, utkast til Olavs-ikon

Litteratur:
Martin Blindheim m.fl: Olav, konge og helgen, myte og symbol, Oslo 1981
Inger Ekrem m.fl: Olavslegenden, København 2000
Harry Fett: hellig Olav, Oslo 1938
Ragnhild Foss: Sekvensane i Missale Nidrosiense, Oslo 1949
Gammelnorsk homiliebok
Erik Gunnes: Erkebiskop Øystein, Oslo 1996
Gutesagan, i: Tore Gannholm; Beowolf , Visby 1992
Vera Henriksen: Hellig Olav, Oslo 1986
Lennart Jörälv: Vägen till Nidaros, Värnamo 2000
Fr.Christofer Klasson: Helig Anna av Novgorod, Eskilstuna 1991
Erland Lagerlöf; Gotland och Bysans, Visby 1999
Lars Roar Langslet: Olav den hellige, Oslo 1995
Den Legendariske Olavssaga, Stavanger 2000
Anne Lidén: Olav den hellige i medeltida bildkonst, Stockholm 1999
Passio Olavi, Oslo 1930
Sven-Erik Pernler; Gotlands medeltida kyrkoliv, Visby 1977
Sven-Erik Pernler: S:t Olof på Gotland, Skara 1979
Fredrik Paaske: Olav den hellige, Kristiania 1921
Lars Rumar, red: Helgonet i Nidaros, Stockholm 1997
Leidulf Mydland, red: Pilegrimsleden, Oslo 1997
Fr. Olav Müller: St.Olav, Oslo 1993
Lars Rumar: Historia kring Kölen, Udevalla 1998
Skaadel og Skarsbø: Norske kongar og regentar, Oslo 1998
Snorres kongesagaer
Gro Steinsland: Den hellige kongen, Oslo 2000
Gunnar Svanström; Rysk konst, Visby 1993
Teodricus Munk: Historien om de gamle norske kongene, Oslo 1990
Olav Trygvassons saga

images/helgner/Norsk_ortodoks_kors.gif
 
HELLIGE KONG OLAV, BE TIL GUD FOR OSS
images/helgner/Olavs_kapell_1.gif
 
images/helgner/Olavs_kapell_2.gif
Olavskapellet i Folldal
Vigslet av biskop Hilarion 2003
Foto: Vadim Makarov
 
images/helgner/Hl_Olav_fra_fodselskirken.gif
Hl Olav fra fødselskirken i Betlekhem ca 1160. Her vises en gouache fra 1930.
Forside: Hl Olav på Gotland med en gotlandsk landskirke i hånden. Malt av
Sergej Poliakov. Henger i Vår Frelser Ortodokse kirke.
Hellige Olav – en ortodoks helgen
 


Comments