Nyheter

Patriark Bartolomeus påskepreken 2017

+ Bartolomeus
Ved Guds nåde
Erkebiskop av Konstantinopel-nye Roma og Økumenisk Patriark
Til hele Kirken: Må Nåde, fred og barmhjertighet
i Kristi ærefulle oppstandelse være med dere alle

Kjære brødre og søstre, barn i den oppstandne Herre,

"I verden skal dere ha trengsel, men vær frimodige, jeg har overvunnet verden" (Joh 16,33) er en forsikring fra Herren, som alene tråkket på døden med døden, for generasjoner av menn og kvinner. "Kristus har stått opp!" er ropet vi også roper ut til alle mennesker langt og bredt fra denne hellige Stol, som har opplevd verdslig korsfestelse og trengsel; men det er også oppstandelsens Stol ettersom det er fra dette hjørnet av planeten, Konstantins by, hvor vi forkynner "livets seier" som fordriver enhver form for korrupsjon og død.

Under sitt jordiske nærvær, advarte Herren ofte sine disipler om trengselen som ville følge av hans offer på korset på Golgata, men også på grunn av deres tjeneste og liv i denne verden - både for dem, så vel alle de som tror på Kristus. Men han har også lagt til en svært viktig detalj: "Dere skal gråte og jamre dere, men verden skal glede seg, dere skal sørge, men sorgen skal bli forvandlet til glede. Dere har sorg nå, men jeg vil se dere igjen... og deres hjerter skal glede seg, og ingen vil ta gleden fra dere." (Joh 16,20 til 22)

Denne påskens åndelige glede ble først opplevet av de Myrra-bærende kvinner, som kom til graven til den livgivende Kristus, med Herrens hilsen i et enkelt ord: "fryd" (Matt 28,9). Det samme påskens glede er ettertrykkelig kjent av moderkirken i Konstantinopel i dag: "Dette er Herrens dag, la oss fryde og glede oss på den." (Salme 117,24) Den siste fiende, døden, sorg, våre problemer, korrupsjon, trengsel og prøvelser: alle disse er knust og avskaffet av den seirende guddommelig-menneskelige Herre.

Men vi lever i en verden der massemediene stadig forteller forferdelige nyheter om terrorangrep, lokale kriger, destruktive naturfenomener, problemer med religiøs fanatisme, sult, flyktningkrise, uhelbredelige sykdommer, fattigdom, psykisk press, følelser av usikkerhet og andre lignende uønskede forhold.

I møte med disse daglige "kors", som mennesker må tåle motvillig, kommer vår hellige mor den ortodokse kirken til oss for å minne oss om at som kristne kan vi være glade fordi vår leder Kristus seiret over dem, som bærer av gleden og som bringer glede til hele universet.

Vår glede er grunnet på overbevisningen om Kristi seier. Vi er helt trygge på at det gode har erobret alle ting, at Kristus kom til verden "og forlot oss for å seire." (Åp 6,2) Den verden som vi evig skal bo i, er Kristus, som er lys, sannhet, liv, glede og fred.

Til tross for sine daglige kors og sorger, opplever den store moderkirke i Kristus dette fenomenet av glede klart og entydig. Det himmelske rike oppleves i dette livet. Fra dette hellige sentrum av ortodoksien, fra sentrum i martyriens Fanar "i denne strålende natten", forkynner vi at hensikten med korset og all trengsel, er Herrens forsikring om slutten på all menneskelig smerte og lidelse,: "jeg vil ikke forlate deg som foreldreløse barn." (Joh 14,18 til 19): "Se, jeg er med dere alle dager i deres liv, til tidens ende." (Matt. 28,20) Dette er budskapet vi alle bør høre, og den moderne verden bør høre for å overgi seg til og skjelne Kristus på veien til Emmaus. Faktisk er Kristus ved siden av oss. Og vi skal se ham bare hvis vi hører og oppleve hans ord i våre liv.

Dette budskapet - seieren over døden, triumfens gledelige Påskelys over mørkets lidelse og oppløsning - er annonsert til hele verden fra det økumeniske patriarkatet med invitasjon til å oppleve lyset fra oppstandelsen. Vi inviterer dere alle til å stå sammen med tro og håp for den oppstandne Kristus og for mysteriet i livet. Vi inviterer alle til å stole på den oppstandne Herre, mesteren av glede og fryd, som holder tømmene til hele skaperverket.

Kristus er oppstanden brødre og søstre! Måtte den nåde og grenseløs nådens Herres liv og Herre over døden være med dere alle.
Fanar, Den hellige påsken 2017

+ Bartolomeus av Konstantinopel

deres glødende søker til den oppstandne Kristus


Fastepreken av patriark Bartolomeus 2017

KATEKETISK ENCYKLIKA
TIL BEGYNNELSEN AV DEN STORE FASTE
+ B A R T O L O M E O S
Ved Guds miskunn
Erkebiskop av Konstantinopel, det Nye Roma, og Økumenisk Patriark
Til Kirkens fylde
Må vår Herre Jesu Kristi nåde og fred
Samt vår bønn, velsignelse og tilgivelse være med dere

 

Kjære søsken og barn i Herren,

Ved Guds nåde og kjærlige omsorg, stiger vi i morgen inn i Den store fastens arena, en passende tid for sjelen – vår egen sjel – å vende seg til Herren. Denne perioden består av stadig ydmykhet foran Guds mysterium som daglig åpenbares for oss, menneskets frelses mysterium. Det er derfor muligheten vi blir gitt ved Den hellige faste har en spesiell egenskap: sjelens fornyelse og årvåkenhet, som vi kalles til særlig i denne tiden som er fylt av guddommelig formaning og hellighet, så vi kan bli oppmerksomme på det flyktige og materielle, mens vi gradvis beveger oss mot det evige og åndelige.

Hl. Andreas av Kretas Store Botskanon taler til både til dens forfatter samt hver sjel som plages og engstes av dette livets fristelser og distraksjoner. Bevisst på byrden som bæres av en sjel såret av synd, roper Hl. Andreas med smerte: «Min sjel, min sjel, stå opp: hvorfor sover du?» Dette ropetfører til en realisasjon om tomheten og den usigelige dødsfrykten: «Enden nærmer seg og [min sjel] vil plages.» Før livets uforventede ende, som kommer «som en tyv om natten,» inviterer poeten fra Kreta seg selv og hver sjel som lider og fortæres av usikkerhetens frykt til å «våkne slik at Kristus vår Gud, som er alle steder og oppfyller alt, må ta vare på oss.» Kirkefedrenes ortodokse lære kaller enhver, under denne tiden med kamp, til å anerkjenne «hvem vi er, hvor vi er og hvor vi går hen.» Vi blir kalt til å innse dette midlertidige livets tomhet og omvende oss for alt vi har gjort hittil «bevisst eller ubevisst, i ord eller gjerning, handling eller tanke» som ikke er samstemmig med Kristi Evangelium og nådens lov. Kun da vil vi finne miskunn og nåde; og bare da vil Herren, som kjenner menneskers hjerter og sinn, samt deres innerste hemmeligheter og tanker, ta vare på oss og tilgi oss våre urettferdige tanker som fører til tomme og nytteløse handlinger. Kampen som står foran oss fører til årvåkenhet, fornyelse ogomvendelse. Ved omvendelse, dvs. ved å lære vår tilstand å kjenne, og ved skriftemålet, vil våre liv krones med «syndenes forlatelse, samfunn med Helligånden og Himmelrikets fylde.» Denne fornyelsen tilhører samvittigheten til den omvendte sjelen (se 2 Kor. 1, 12 og Rom 2, 15) og er en Guds gave.

Søsken og barn i Herren,

Vi ortodokse kristne kalles til å utleve Den store og hellige fasten som en tid for inderlig fornyelse og årvåkenhet, som en evig stund av vår ortodokse identitet. Det vil si, vi kalles til å leve og oppleve selveste Kristus, å elske og erfare på en kirkelig og åndelig måte. For det er kun ved vårt liv i Kristus at vi har muligheten til å fornye vår samvittighet og stige opp til sann frihet og det ufeilbare kriterium for vår trøst og frelse. Ved begynnelsen til denne velsignede perioden, kommer Den økumeniske patriark og Kristi Store Kirke i åndelige kontakt med hver ortodokse kristne sjel som strever uten trøst og veies ned av denne verdens verdier og kjødelige nytelser. Vi reiser med og ber til «Kongenes Konge og herrenes Herre, som kommer for å slaktes og bli mat for de troende»: O Herre, verdige alle ortodokse troende som kommer med fred og et angrende hjerte, at de må reise gjennom denne hellige perioden og arenaen som åpnes for oss, og at Du «gir dem alle nåde og styrke, så de må kunne oppnå sitt mål og gå med mot langs veien til Din Oppstandelses gledelige dag, der de vil krones med glede og prise Deg uten stans» (Dikt av Theodor, Triodion). Vi velsigner dere alle som deres far, dere Moderkirkens kjære og trofaste barn. Og knyttet til dere i fellesbønn og forbønn, nedkaller vi det dyrebare og livgivende Korsets makt, ved forbønnene til vår Herskerinne Gudfødersken, de hellige englene og alle de hellige, så vi alle kan bli verdige vårt kall til å leve som ortodokse kristne, og derved glede oss i gleden og herligheten til Herrens Oppstandelse. For Hans er makten, takksigelsen, æren, kraften og herligheten i all evighet. Amen.

 

Den hellige og store faste 2017
+ Bartholomeos av Konstantinopel
Deres inderlige forbeder foran Gud

 

 Encyklika - Julen 2016 - Den økumeniske patriark

(til norsk ved f.Kristian Akselberg)

Skal leses i alle menigheter underlagt Det økumeniske patriarkat 
under Den guddommelige liturgi på første juledag.

Nr. 1297

Patriarkal Juleencyklika

 

+ B A R T H O L O M E O S

Ved Guds nåde Erkebiskop av Konstantinopel, det nye Roma, og Økumenisk Patriark
til Kirkens fylde
nåde, miskunn og fred fra Frelseren Kristus født i Betlehem. 

«Kristi inkarnasjon er min egen gjenskapelse»[1]

 

Kjære søsken og elskverdige barn i Herren,

Vi priser og forherliger Gud i Treenighet, som også i år har verdiget oss å nå den store høytiden da vi feirer Gud Faders Sønn og Ords kjødelige fødsel i «lille Betlehem.»

Den hellige Kirken feirer med gledens fylde, fordi Kristus «påtok seg kjød» ved sin inkarnasjon[2] og gjorde Kirken til et «verdens smykke.»[3] Ja, hele menneskeslekten, til og med «hele skapelsen,» fryder seg over denne guddommelige velsignelsen. «Hele skapelsen fylles i dag av glede fordi Kristus er født av Jomfruen.»[4]

I motsetning til antikkens grekeres «ubevegede beveger», er vår Gud en kjærlighetskommunion som i kjærlighet nærmer seg mennesket og verden gjennom tidens gang. «Ja, dette er kjærligheten, ikke at vi har elsket Gud, men at han har elsket oss» (1 Joh. 4, 10).

Faderens Ord som var før evighetene, og som ga «væren» til mennesket, gir oss nå «velvære» ved sin inkarnasjon. «Dette er grunnen til høytiden; det er dette vi feirer i dag: nemlig, Guds nedstigning til oss slik at vi kunne stige opp – eller vende tilbake – til Gud… slik at vi, ved å legge vekk det gamle mennesket, kan ikle oss det nye mennesket; og slik at vi, ved å dø til Adam, derved kan leve i Kristus; slik at vi kan være med Kristus, korsfestes med Ham, begraves med Ham og stå opp med Ham.»[5] Veien til guddommeliggjøring ved nåde er heretter åpnet til alle som kommer til verden. Alle er «i stand til å romme Gud.» «Her er ikke jøde eller greker, her er ikke slave eller fri, her er ikke mann og kvinne. Dere er alle én i Kristus Jesus» (Gal. 3, 28).

Dessverre forkynnes Juleevangeliet atter en gang i en verden der våpenstøy lyder, der uprovosert vold mot individer og folkegrupper begås, og der ulikhet og urettferdighet rår. Det er uutholdelig å se tilstanden til talløse barn, offer for militærkonflikter, irregulære situasjoner, mangfoldig utnyttelse, forfølgelse og diskriminering, samt sult, fattigdom og smertefullt tap.

Forrige april, på Lesbos, hadde vi mulighet til å se med egne øyne – sammen med Hans Hellighet Pave Frans av Roma og Hans Salighet Erkebiskop Hieronymos av Athen og Hele Hellas – de tragiske omstendighetene til flykninger og innvandrere, og særlig det akutte problemet rundt lidende barn, uskyldige og forsvarsløse ofre for militær vold, samt rasistisk og religiøs diskriminering og urett, som det stadig blir mer av.

Høytiden da Guds Ord ble et spedbarn – Jesusbarnet, hvis forsvinning ble fulgt av verdslige krefter, ifølge Evangelisten Matteus (Matt. 2, 13) – er en påminnelse og invitasjon for oss til å ta vare på barna, å beskytte disse sårbare ofrene og respektere barndommens hellighet.

Barn og sensitive sjeler trues så klart også i økonomisk utviklede og politisk sett stabile land rundt om i verden, enten på grunn av den enorme krisen rundt ekteskapet og familien, eller ved forskjellige innblandinger samt brukt av fysisk og åndelig makt. Et barns sjel endres av forbruk av elektronisk media, særlig fjernsynet og internett, og ved den radikale endringen i måten vi kommuniserer på. Fra ung alder gjør en ubegrenset økonomi dem til forbrukere, mens leten etter nytelse raskt gjør slutt på deres uskyldighet.

Med tanke på disse farene, taler Den ortodokse kirkes Store og Hellige Konsil til barn og ungdom «med særlig kjærlighet og omsorg» ved å inkludere det følgende i sin encyklika:

Blant alle de mange og motsatte definisjoner av barndom, viser vår hellige Kirke oss vår Herres ord: «Uten at dere omvender dere og blir som barn, kommer dere ingenlunde inn i himlenes rike» (Matt. 18, 3) og «Den som ikke tar imot Guds rike som et lite barn, han skal ingenlunde komme inn i det» (Luk. 18, 17), samt det vår Frelser sier om de som «hindrer» (Luk. 18, 16) barn i å komme til Ham og de som «forfører» dem (Matt. 18, 6).

Julens mysterium klargjøres i ordene til høytidens Kontakion: «For oss er født et barn, Gud før all evighet.» Det guddommelige Ord som barn og barnet som Gud åpenbares for verden med et barns «rene hjerte» og enkelhet. Barna forstår sannheter som «vise og forstandige» ikke kan nærme seg. Som Elytis bemerker i sitt dikt Fra ens neste: «Barn er nok til at du kan bygge Jerusalem!»

 

Kjære brødre og søstre i Herren, 

Vi ber dere alle om å respektere barndommens identitet og helligdom. I lys av den verdensomfattende flyktningekrisen som spesielt rammer barnas rettigheter; i lys av barnedødelighetens plage, hungersnød og barnearbeid, barneovergrep og psykisk vold, samt faren for å endre barnas sjeler ved deres ukontrollerte utsettelse for innflytelse fra moderne elektroniske kommunikasjonsmedier og deres utsettelse for forbrukersamfunnet, utnevner vi 2017 som Året for Beskyttelse av Barndommens Hellighet, og inviterer alle til å anerkjenne og respektere barnas rettigheter og integritet.

Som det står tydelig i et annet viktig dokument fra Det store og hellige konsil, ønsker ikke Kristi Kirke å «dømme og fordømme verden» ved sitt ord (Joh. 3, 17; 12, 47), «men heller å tilby verden veiledelsen til Guds Rikes Evangelium, nemlig håpet og sikkerheten om at ondskap, uansett form, ikke vil ha siste ordet i historien og ikke får bestemme historiens retning.»[6]

Derfor tilber vi vår Frelser med ydmykhet og anger, for Han har besøkt oss fra det høyeste; med guddommelig sang priser vi den hellige inkarnasjonens storhet; vi bøyer våre knær foran den allhellige Gudfødersken, som holder Jesusbarnet; og fra den søvnløse Fener sender vi høytidshilsenen til alle Konstantinopel-kirkens barn, både de som er nærme og de som er langt vekk: «Kristus er født; pris Ham. Kristus har kommet fra himmelen; møt Ham,» sammen med våre faderlige ønsker og patriarkale bønn.

«Vær da sterk ved nåden i Kristus Jesus» (2 Tim. 2, 1). La oss alle streve sammen i tro og inderlig kjærlighet i den gode strid for nytt liv i Kirken, og holde fast ved alt vår Herre har pålagt oss. For Han er med oss «alle dager inntil verdens ende» (Matt. 28, 20).

 

Julen 2016

X BARTHOLOMEOS av Konstantinopel
Alles stadige forbeder foran Gud


Johannes av Charioupolis, Den økumeniske patriarkens Eksark

til prester, munker, nonner og troende i erkebispedømmet ortodokse menigheter av russisk tradisjon i Vest-Europa

Kjære fedre, brødre og søstre, elskede i Kristus

Vi går nå inn i periode med forberedelser til jul. Fødselen av Gud i kjødet er for den kristne en viktig tid i historien for vår frelse. Gud åpenbarte seg for Abraham, Han valgte sitt folk, Han gav sin lov til Moses, alt dette for å fullføre sin åpenbaring i Kristus. Dette oppsummerer historien og er samtidig en ny begynnelse. Denne store gjerning av Gud hadde kun ett formål: mennesket. I Adam beveget mennesket seg stadig bort fra Gud; i den nye Adam, i Kristus, er mennesket igjen plassert i sentrum av kjærligheten, han har endelig funnet sitt sanne hjemland.

Inkarnasjonen av Guds Sønn er for den kristne hjørnestenen troen. Uten inkarnasjonen er det ingen oppstandelse av kjødet. Uten inkarnasjonen er det ingen frelse for mennesket. "Det er for vår frelse skyld at Gud var så full av kjærlighet at Han ble menneske og tok på seg en menneskekropp" sa hl Athanasius av Alexandria. Denne Gud som fornedrer seg selv, som blir tjener av menneskeheten, har bare ett ønske, ett ønske å bringe mennesket tilbake til det sanne liv, gi tilbake til mennesket det håp han hadde mistet, den kjærlighet som skapte ham.

Til tross for inkarnasjonen, Guds Ord og kjærligheten vi vet at Gud har til oss, vender vi likevel stadig oss bort fra Gudsriket. Vi forbereder oss på å etablere oss i denne verden, å eie denne verden. I stedet for å gi takk og ofre skapelsen til sin skaper forvandlet til menneskets tjeneste, vender vi oss inn i en kamp om makt og ødeleggelse. Vi fornedrer vi oss selv ved lidenskaper som vi ikke klarer å motstå, og ønsker ikke å være sammen med Jesus Kristus for Guds rike.

Inkarnasjonen av Guds ord bør sette oss tilbake på veien som fører til livet. Uten Gud er det ikke liv. Uten kjærlighet og omvendelse er det ikke liv. Uten Guds rike og håpet er det ikke er noe liv. Ved å bli inkarnert, ønsker ikke Gud bare å manifestere seg. Hans ønske er å ta vare de som lider og for å lære mennesket. "Jeg kom ikke til de som er friske, men de som er syke," sa Kristus. Han ønsker å manifestere seg ved å ta på vår menneskelige natur helt og fullt å bli ett med den. Det er ved å akseptere innblandingen av det guddommelige i vår forgjengelige natur at vi er kalt av Kristus til uforgjengelighet gjennom oppstandelsen. Guds ord tok ikke på døden utenfor sitt legeme, men i sin kropp: «Frelseren antok en menneskekropp for å ta på døden i sin kropp, slik at den forsvinner" understreket hl Athanasius av Alexandria.

Det er dette dype mysterium om frelse av menneskeheten gjennom inkarnasjonen at vi er kalt til å leve i denne tiden nå når vi feirer Kristi fødsel. Dette viktige øyeblikket har bragt oss inn på veien til kunnskap om åpenbaringen. Vi må gjøre en helt spesiell innsats for å finne ut hva vår kristne identitet er. Det er gjennom Kristus og i den inkarnerte Kristus som døde og sto opp igjen som vi definerer oss selv i verdens øyne. Det er opp til oss å leve hver dag i disse gode nyhetene om evangeliet og for å oppfylle de gaver vi fikk i dåpen i tjeneste for menneskeheten.

En Hellig Fødselsfest, fred og glede ønskes dere alle!

† JOHANNES, erkebiskop av Charioupolis, patriarkens Eksark for ortodokse menigheter av russisk tradisjon i Vest-Europa

Paris, 25. desember 2016 / 7. januar 2017


 Fader Olav deltok på Den etiopiske menighetens feiring 

av Korsets opphøyelse (Meskel) 26. september 2016

Ordfører Marianne Borgen og fader Alexandros fra hl Bebudelses menighet i Oslo deltok også. Det var en flott feiring i Middelalderparken med folkelige innslag og liturgisk dans. Til slutt ble bålet tent, et symbol på det bålet hl. Helena tente da det hellige korset ble funnet i Jerusalem.




Den ortodokse Kristi åpenbaringsmenighet i Bergen
(Moskva-patr) 
har kjøp et bedehus. Historien om bedehuset lever videre, sier prest Dimitri Ostanin


FEIRING I NEIDEN OG SEVETIJÄRVI

Den årlige feiring i hl. Georgs kapellet i Neiden og i Sevetijärvi til minne om hl Trifon 27. og 28.august 2016. Det deltok troende fra kirekeforeningen i Neiden og fra Finland. I år deltok også en gruppe fra hl.Olga menighet i Oslo med f.Kliment.  Feiringen ble ledet av Metropolitt Elias fra Oulo og fader Johannes i hl.Nikolai menighet i Oslo som er prest for kirkeforeningen i Neiden.
F.Agathangelos, metr.Elias, f.Kliment
Hl Georgs kapell i Neiden
Liturgi i hl Trifons kirke i Sevetijärvi
Vannvelsignelse i Neiden-elva
Hl Trifons kirke i Nellim
F.Kliment hilser på en skoltesame
Skoltesamekirkegård i Sevetijärvi
Caroline Serck-Hanssen skriver bok om hl Trifon. 
Hun har tatt mange av bildene.


KULTURDAG i ST.OLAV KATOLSKE MENIGHET 
LØRDAG 18. SEPTEMBER 2016
Menigheten rommer en rekke nasjonaliteter som solgte mat til inntekt for Syria. Det var en rekke flotte  musikk og kulturinnslag fra de forskjellige gruppene.  Det ble en fargerik og inspirerende dag. 
F.Olav besøkte arrangementet.


GUDFØDERSKENS HENSOVNELSE FEIRET PÅ STIKLESTAD

Festen til Gudføderskens hensovnelse 15/.28. august 2016 ble feiret i hl Olavskirken på Stiklestad. Kirken tilhører hl.Anna russiske menighet (Moskvapatriarkatet)
Etter liturgien var det prosesjon og innvielse av nye ikoner til kirken.

Bildene er lånt fra menighetens hjemmeside.
https://ortodoksnorge.no/



FADER TEODOR ORDINERT TIL PREST I PARIS


Alle foto: f.Olav

Det var en stor og viktig dag for Den ortodokse kirke i Norge da fader Teodor ble ordinert til prest av erkebiskop Job i Aleksander Nevski katedralen i Paris onsdag 14. januar 2015.

Tilstede var fader Teodors familie og venner. Fra Den ortodokse kirke i Norge deltok fader Olav og Stig Simeon Frøyshov. Fader Dimitri og familie (Moskva-patriarkatet) kom fra Bergen.








FLERE BILDER