Teofania 6. Januar

 

Vi feirer fredag 6. Januar Den hellige Teofania. Det er dagen til minne om den første åpenbaring av treenigheten. Gud viste seg som Fader, Sønn og Helligånd. Det er en stor og viktig fest i Kirken. I katolsk og protestantiske kirker heter dagen Epifania og Åpenbaringsfest hvor man minnes de hellige vise menn hyling av Jesusbarnet. I Øst-kirken eller den bysantinske kirke er Teofania knyttet til Kristi dåp. Teofania som blir feiret 6. januar, var en av de første kristne festene og inneholdt en rekke fester og temakretser.  Teofania var fra den tidligste kristne tid en vannvelsignelsesfest hvor man feiret at Kristus velsignet Jordan og all jordens vann. Det var en dåpsfest hvor man markerte inngangen til det nye livet. Det var en åpenbaringsfest hvor Gud åpenbarte seg som den treenige Gud. Fram til slutten av 300-tallet var Teofania kirkens fødselsfest. Det var  også en markering av Kristi død og oppstandelse.  Det var uttrykk for skapelse og nyskapelse, for asketisme,  guddommeliggjøring og for Kristi Verdensherredømme. Flere forskere mener at den store jødiske Tabernakelfesten forsatte i Teofaniafesten. Foruten å være en ild og vann fest, var Tabernakelfesten en markering av Jahves tronebestigning. Teofania kan også sees som en tronebestigningsfest hvor Gud setter Jesus på tronen og salver idet han får navnet  Kristus, den salvede. Beskrivelsene av kongens tronebestigning i Davids salmene har mange fellestrekk med Kristi dåp.
Fra tidlig bysantinsk tid ble Kristi dåp ikonene billedlige Teofania prekener.  Når vi idag feirer Teofania festen, må man ha i tankene alle disse forestillingene om Kristi dåp. 

Fremfor alt minnes vi denne dagen vår egen dåp og det er vanlig mange land å dyppe seg i vannet som blir velsignet av presten. Vi vigsler også hellig vann som vi drikker til minne om at Kristus helliger alle jordens vann og gjør det til en helbredelse kilde. 

Kirkefedrene var noe usikre på hvordan Kristi dåp skulle forstås. Trengte Jesus dåpen? Hvis ikke, hvorfor lot han da seg døpe?  I de to første århundrer virker kirkefedrene usikre.   Kristi dåp ble derfor lenge kun oppfattet som at Kristus kun velsignet vannet da han steg ned i det. Kristi dåp ikonene får etter hvert flere frelseshistoriske trekk. Flere bibelske personer og fortellinger samt kirkelige ritualer og fester kan leses i bildet.

I tillegg ble Kristi dåp midtpunktet i den største teologiske stridigheten i kirkens historie, den arianske strid som red kirken som en mare i flere århundrer. Spørsmålet var hvem Jesus egentlig var. Var han Guds sønn  og sann Gud fra tidens begynnelse slik atanasianerne (etter Atanasius død 373) hevdet, eller var han født menneske og ble utrustet til sin gjerning og guddommelighet gjennom sin dåp slik Arianerne (etter Arios død 336) hevdet. Atanasianerne hevdet at Kristi dåp ikke forandret hans guddommelige status. Han trengte ikke dåpen. Arianerne mente at Kristi dåp var selve tronebestigningen opp til den guddommelige virkelighet.  Den atanasianske lære vant og vedtakene fra konsilene i 325 i Nikea og 381 i Konstantinopel ble nedfelt i den Nikensk-Konstantinopolitanske trosbekjennelse. Kristi dåp ble forstått som en proklamasjon til verden om hvem Kristus var. Han fikk ingen ting som han ikke allerede hadde. Og mysteriet om treenigheten ble åpenbart. Dette førte til at Kristi dåp fremstillingene ble problematisk for kirken å bruke. Bildet var på en måte kuppet av Arianerne. Det var ikke mindre problematisk at keiseren og hoffet støttet den Arianske fløy. En fokusering av tronebestigning og guddommeliggjøring lå nært det romerske synet på Keiseren. Det kan ha hatt betydning for valget av monumentale Kristi dåps-fremstillinger i Ravenna kun 70 år senere enn konsilet i Konstantinopel.




Kommentarer

Populære innlegg fra denne bloggen

VELKOMMEN

Menigheten vår